Øl-ordboken

 Her finner du den kanskje mest komplette ordlisten som omhandler øl på norsk! Er du ute etter et ord kan du ta snarveien ved å trykke på den første bokstaven i ordet – og vipps!

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Acetaldehyd: Et kjemisk stoff tilstede i øl, med en aroma av grønn eplekart.
Acetic (eddiksyre): En aroma som beskriver en eddikaktig aroma, fra acetobacterier. Vanlig i syrlige, trelagrede øl. Smaken og aroma minner om balsamicoeddik.
Adjunct (tillegg): Et hvilket som helst gjæringsdyktig supplement tilsatt malten til bryggeprosessen, spesielt ris, mais, røstet umaltet hvete, røstet bygg, sukker, etc. Ris og mais benyttes av større bryggerier for gi ølet deres en lettere kropp og munnfølelse, og fordi det er billig.
Alkohol: En type enkel organisk sammensetning som inneholder en eller flere hydroksylgrupper (OH) per molekyl. Etanol er den typen man finner i gjærede drikker. Er et biprodukt som blir til når gjæren spiser sukkeret i vørteren. Uttrykt som prosent av volum (ABV) eller som vekt (ABW).
Ale: Øl som er gjæret (overgjæret) rundt 20 grader.
Aldehyder: Gruppe av viktige smakskjemikalier man finner i øl og annen mat. Ofte assosiert med en bedervet smak i øl.
Alfasyre: Delen av humlen som produserer bitterhet, jo mer alfasyre jo mer bitterhet.
Alkalitet: En måling for hardheten til vann, uttrykt som ppm av kalsiumkarbonat.
Altbier: Tysk øltype som er varmgjæret (overgjæret), men lagret kald. Fra Düsseldorf med et rav- eller kobberfarget utseende.
Aminosyrer: En gruppe organiske kjemikalier som er byggesteinene i protein. Viktig for næringen til gjær.
Amylase: Hovedsakelig ensymer som er tilstede i bygg og malt, og konverterer og bryter ned lange kjeder av stivelsemolekyler til kortere gjærdyktige sukkere.
Aromahumle: En humle med lavt nivå av alfasyre som tilsettes sent i bryggeprosessen for å gi aroma og smak.
Astringens: Snerpete følelse i munnen, som vanligvis kommer av garvesyre.
Attenuation: Graden av overskuddssukker som har blitt gjæret ut i ferdig øl. Mer attenuation gir et tørrere og sterkere øl.
Autolyse: Selvspisende oppløsning av gjærceller. Dette kan gi såpeaktig smak hvis ikke ølet er fjernet for død gjær etter gjæringen.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Balling: (OB) En europeisk målemetode av en spesifikk tetthet basert på prosenten av sukker i vørteren, uttrykt i grader. Dette benyttes spesielt i Tsjekkia og er oppkalt etter den tsjekkiske vitenskapsmannen Carl Joseph Napoleon Balling.
Barley wine: En sterk, varmende og vanligvis søt øl laget av de beste kornsortene. Er laget for nipping, ikke for å helle nedpå. Opprinnelig fra 1800-tallets England.
Basismalt: Malt som inneholder nok enzymer til å omdanne sin egen stivelse til sukker. Vanligvis lys malt som utgjør mesteparten av maltet i en batch.
Batch: En beskrivelse av mengden som brygges i en omgang. Man bruker en batch # for hver ny øl en lager. Ditt første hjemmebrygg blir batch # 1.
Bayer: Kommer opprinnelig fra Bayern hvor det ble laget både mørke og lyse versjoner. I Norge brygges kun den mørke versjonen, og blir kalt for Münchener ellers i verden.
Berliner weisse: Et hveteøl fra Berlin hvor man har tilsatt melksyregjæring som gjør ølet syrlig, og hvor du kan velge å tilsette rød eller grønn saft.
BIAB: Brew in a bag. En metode å brygge på, der du mesker og koker i samme kjele med en tøy- meskbag.
Bitter: Britisk øl som tradisjonelt er bittert og serveres fra fat, med lite kullsyre.
Bitterhumle (bittering hops): Humletyper med høy verdi av alfasyrer som gir bitterhet til ølet, og tilsettes tidlig i kokeprosessen av vørteren.
Bokkøl: En øltype fra den tyske byen Einbeck. I gamledager var det et varmgjæret øl (overgjæret), men nå blir det laget som kaldgjæret (undergjæret). Inneholder mye malt, er litt søt, og med et relativt høyt alkoholinnhold. Undertyper er doppelbock og eisbock.
Brix: (OBx) Måler sukker i gr. pr. l. vørter. Brukes vanligvis ved vinlaging.
Brown ale: Et britisk øl med lav bitterhet og er mørk brun i fargen. Brown ales fra Nord-England er som regel sterkere enn de søtere versjonene fra Sør-England.
Brettanomyces: En saktegjærende gjærslekt av og til brukt i brygging. Kan gi aromaer av fjøs, hest og ananas. Er essensiell i eikelagrede øl. Vi kunne gi en syrlig aroma/smak ved kontakt med oksygen. En av de mest kjente øltyper med denne gjæren er Orval.
Bygg: Korn, en del av slekten Hordeum. I maltet form er den hovedingrediensen i øl, og er brukt tidlig i bryggeprosessen. Bryggere bruker flere sorter som er tørket på ulike temperaturer for å gi ulike smaksnyanser.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Candy sukker: Brukt av bryggere for å øke alkoholstyrken uten å tilsette ekstra kornvarianter. I praksis vil sterke øl absorbere noe av det uten å skade ølets karakter. Ved overbruk skaper man et lettvekterøl i en tungvekterkropp.
Cara-Pils: Merkenavn for et spesialprosessert malt, brukt for å gi mer fylde til lyse øl. Likt crystal malt, men er ikke røstet.
Cask: Britisk begrep på tønneformede fat til servering av øl hvor det ikke er tilsatt gass for å pumpe ølet opp.
Cask conditioned ale: Øl som er varmgjæret, upasteurisert og ettergjæret på fat. Ølet blir tappet fra fatene kun direkte eller ved hjelp av håndpumpe.
Chill haze: Tåkete rest av protein som felles ut når øl bli avkjølt.
Crystal malt: Et spesielt prosessert malt som benyttes for å gi mer fylde og karamellfarge, og smak til ravfargede og mørke øl.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Dekoksjon: En mesketeknikk som involverer fjerning av en porsjon av mesken, koke den, og ha den tilbake i mesken for å øke temperaturen. Dette gjentas opptil tre ganger.
Dextrin: En familie av langkjede sukker som normalt ikke blir gjæret, og som gir mer fylde i ølet.
Diacetyl: En kraftig smakskjemikalie med aroma av smør og/eller karamell. Regnes ofte som en usmak som følge av feil under gæringen.
Diastase: Et ensym tilstede i malt som konverterer stivelse til sukker.
DME: Maltekstrakt som er tørket til pulver.
DMS: (Dimetylsulfid) Aromastoff fra lyse maltsorter. Minner i aroma om hermetisk mais eller kokt kål.
Dobbeltbokk: Ekstra sterkt bokkøl, hvor navnet ofte tradisjonelt sett slutter på -ator.
Dortmunder: Lyst lagerøl fra Dortmund i Tyskland (5-6% alk.). Er som regel tørrere, svakt sterkere og mindre bitter enn tysk pils og helles. Var en gang populær blant industriarbeidere i Dortmund, men er i dag vanskelig å finne og definere.
Draft, Draught: Øl fra fat i motsetning til flaskeøl. Generelt upasteurisert.
Dubbel: Opprinnelig et øl som er gjæret to ganger, angitt med XX fra gammelt av opp til 1800-tallet. Vanligvis mørkere enn klosterøl, og på den søte siden. 6-7 % Alk.
Dunkel: Tysk ord for mørk som i mørkt øl. Vanligvis refererer man til en mørk ølstil fra München. Betegnes både for mørkt lagerøl og hveteøl.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

EBCU: European Beer Consumers’ Union som er en samling av nasjonale ølfremmede organisasjoner i Europa. Fokuset er å spre kunnskap og det gode ord om øl og ølbrygging til støtte for forbrukerne. NORØL her i Norge har vært med siden 1996.
Edelhumler: Brukt om de europeiske humletypene Hallertau, Saaz, Spalt og Tettnanger og skiller seg ut fra andre humletyper med lav bitterhet og karakteristiske aroma.
Ensymer: Et protein som fungerer som en katalysator for de fleste reaksjoner, og er viktig for brygging, inkludert stivelsekonvertering, proteolyse, og gjærmetabolisme. Avhengig av forhold som temperatur, tid, og pH.
Estere: Stor klasse av stoffer formet av fullstendig oksidering av ulike alkoholer og kilden til fruktige aromaer i øl, spesielt varmgjærede. Stammer vanligvis fra gjæringsprosessen og kan gi smak og aroma av nøtter, gress, strå, forskjellig frukt, krydder, bær, jord, ull osv.nøtter, gress, strå, forull osv.
Ettergjæring: Gjæring for andre gang på flaske hvor ølet er tilsatt noe sukker eller malt. Er ølet i tillegg hverken pasteurisert eller filtrert kan det holde seg i mange år.
European Brewing Convention (EBC): Organisasjon for standarder innen brygging. Ofte brukt som begrep for maltfarge; grader EBC.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Faro: Et øl laget ved å reaktivere rein lambic med tilsetning av sukker. Tradisjonelt et øl man fikk på fat hovedsakelig i Brüssel.
Fenol: Kjemisk familie ansvarlig for mange aromaer som for eksempel krydder og røyk.
Final gravity (FG): Vekten av brygget etter gjæringen. Se Original gravity (OG).
Finings: Stoffer som gjør ølet klart som er tilsatt ettergjæringen, og hjelper til med å dra ut gjær og andre partikler ut av ølet.
Fruktlambic: Et øl produsert ved å bløtlegge frukt på fat med lambic-øl. Tradisjonelt har det vært benyttet kirsebær (se Oude kriek) eller bringebær (framboise/frambozen), men det har også blitt eksperimentert med andre typer frukt som jordbær, druer og aprikoser.
Fusel-alkohol: Høyverdige alkoholer som finnes i alle gjærede drikker, i større eller mindre mengde. Ofte et resultat av for høy gjeringstemperatur. Ved stor konsentrasjon av fusel kan dette gi uønsket mye estere og fenoler i ølet, og “skallebank” dagen derpå.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Germination (spiring): Spiringen av bygg, og er det viktigste steget i maltingen.
Gjær: Encellet sopp som gjør sukker om til alkohol og karbondioksid.
Gjærete: En smak som karakteriserer at noe av råproduktene fra gjæringen fortsatt er tilstede.
Gjæring: Biokjemisk prosess med gjær som involverer metabolismen av sukker og frigjøring av karbondioksid og alkohol, sammen med mange andre viktige biprodukter. Primærgjæring: Innledende raskt stadie av gjæringsaktiviteten når maltose og andre enkle sukkerarter bli metabolisert. Varer rundt en uke. Sekundærgjæring: Sakte fase under gjæringen hvor komplekse sukkerarter blir metabolisert og «green beer»-smaker blir absorbert på nytt. Kan ta uker eller måneder.
Gose: Varmgjæret hveteøl tilsatt krydder og salt. En spesialitet fra Leipzig.
Grist: Knust eller kvernet malt klar til å bli mesket.
Growler: En kjent beholder i USA på ca. 1,89 liter til å kjøpe øl som kun serveres på tappekraner ved for eksempel bryggeripuber til å ta med hjem. Bør naturlig nok drikkes ganske raskt etter kjøp.
Gueuze: Et blandet øl som må inneholde minst en skvett lambic (fra belgisk lov), hvor en stor andel av de moderne variantene tillater andre typer øl i blandingen. Skal du ha «the real deal» se Oude Gueuze.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Head/Hode: Skummet på toppen av ølet.
Hefe: Tysk, betyr gjær, eks. Hefeweissen.
Helles: En gylden øl med en myk maltprofil. Bayerns svar på pils.
Hest, hesteteppe: Begrep ofte brukt for å beskrive fjøsliknende aromaer fra villgjæren Brettanomyces.
Hop back: En siltank brukt i kommersiell brygging for å filtrere humle fra den kokende vørteren før den blir nedkjølt.
Humle (Humulus Lupulus): En ettårig klatreplante i familien Cannabacinae, som kan bli 10 meter høy. Gir ølet sin bitterhet og karakteristiske aroma. Nesten all humleproduksjon går til ølbrygging. Har vært en standardingrediens siden 1100-1200-tallet. Ulike humletyper gir ølet forskjellige karakteristikker i smak og lukt. Humlen består av to hovedtyper syre; alfa og beta. Alfasyrer bidrar til bitterhet tidlig under kokingen, smak senere, og aroma i slutten av koketiden. Betasyrene inngår ikke i en kjemisk reaksjon og påvirker ikke smaken, men bidrar litt til aromaen.
Hydrolyse: Ensymreaksjon der proteiner og karbohydrater blir brutt ned.
Hydrometer: Et instrument brukt i brygging for å måle vekten av sukker i vørter.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

IBU (International Bitterness Units): En akseptert metode for uttrykking av humlebitterhet i øl; ppm av oppløst iso-alfasyrer tilstede i øl. Høyere nummer betyr kraftigere bitterhet. Mange eksperter mener at all IBU over 100 ikke er mulig å skille for et menneske.
IPA: India pale ale, en bitrere og sterkere versjon av en ordinær pale ale. Skal ha vært ideell for transportering med sjøveien fra de britiske øyene og til India på 1800-tallet. Underkategori er dobbel-IPA som er sterkere og mer bitter.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Kaldgjæring: Undergjæring; gjæring på lave temperaturer hvor gjæren synker til bunnen. Vanlig metode for gjæring av lagerøl.
Kalsium: Mineral viktig for kjemien til vannet benyttet i bryggingen.
Karbohydrater: Klassen av kjemiske stoffer inkludert sukker og stivelse.
Karbondioksid: CO2. En fargeløs og luktfri gass som er produsert av gjæringen av sukker til alkohol.
Karbonere: Tilsette karbondioksidgass/Co2 i øl, enten ved å ettergjære på flaske, tilføre co2 eller sette trykk på fat (tvangskarbonisering).
Kaustisk soda: Natriumhydroksid. Sterkt etsende, basisk rengjøringsmiddel.
Keg: Engelsk betegnelse på ølfat hvor ølet tappes med trykk av karbondioksid. Den mest brukt metoden her til lands.
Kellerbier: Tysk øltype som vanligvis er ufiltrert og servert rett fra ølkjelleren.
Kilning: En prosess der delvis spiret malt blir tørket i store maltovner.
Klosterøl (Abbey beers): Øl laget i lik stil til noen Trappistøl, slik som dubbel og tripel, men som ikke har noen tilknytning til et Trappistkloster. Noen klosterøl har lisensierte samarbeid med andre religiøse ordere. Kvaliteten varierer.
Kölsch: Gylden øl som er brygget med ale-gjær (varmgjær). Spesialitet fra den tyske byen Köln.
Kondisjonering: Modningsprosessen av øl, enten på flaske eller fat. I denne fasen blir sukker sakte gjæret, karbondioksid blir oppløst, og gjær setter seg på bunnen.
Konvertering: Foregår i mesken hvor stivelse blir til sukker.
Kräusening: Tilsetning av kraftig gjæret ungt øl til et annet for å øke modningen. Foregår under modning av lagerøl.
Kriek: Et gammelt belgisk ord for kirsebær. En betegnelse for alt øl som inneholder kirsebær, og er mye brukt på samme måte som geueze. For den autentiske lambic-versjonen se Oude Kriek. Kirsebærøl uten tilknytning til lambic kalles kriekenbier.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Lace: Rester etter skummet fra ølet mens det minker nedover i glasset.
Lactic acid: En organisk syre som er et biprodukt av Lactobacillus, som gir den beske smaken man finner i øltypen Berliner Weisse og noen belgiske øl.
Laktose: Melkesukker, ikke gjæringsdyktig, og er brukt som søtning i melkestout.
Lager: Øl laget ved kaldgjæring, og lagret i temperaturen nært frysepunktet. Utledet fra «lagring» (tysk: lager) hvor bryggeriene før i tiden i Midt-Europa gjerne plasserte sitt lettere, kaldgjærede øl i kalde lagringsrom i noen måneder før de ble overført til flasker eller fat. Typiske typer av lager er pils, bayer og bokkøl.
Lambic: En samlebetegnelse for alle øl laget ved spontangjæring. Prinsippet er at tilførselen av gjær skjer gjennom villgjær fra luften og ikke tilsatt gjær direkte. De fleste bryggeriene oppmuntrer den rette typen gjær til å være tilstede under gjæringstiden for å unngå mest mulig tilfeldigheter. Et fat lambic som er mellom seks og tolv måneder gammel er sett på som ung, mens det som er lagret i over to år er betegnet som gammel. Har sin opprinnelse fra området Pajottenland rundt Brussel, og er nokså syrlig/surt.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Malt: Bygg eller annet korn som har fått spire noen dager, og så tørket eller røstet. Røstingen fanger mer eller mindre sukkeret, gir maksimum smak og karamellisering.
Maltekstrakt: Konsentrert vørter i tørr eller sirupaktig form.
Maltose: Et enkelt sukker som er det dominerende gjæringsdyktige materialet i vørteren. Kommer fra stivelsen i kornet fra maltingen
Märzen: Tysk, kaldgjæret øltype tradisjonelt brygget i mars og tappet i september. Er mørkere en øltypen oktoberfest.
Mask: Det man sitter igjen med etter at vørteren er utsilt. Benyttes ofte som dyrefôr eller i baking.
Mesking: Kokeprosedyren som er sentral i bryggingen hvor stivelse blir konvertert til sukker. Ulike ensymreaksjoner skjer mellom 43 og 74o C. To hovedtyper eksisterer; Infusjon hvor maltet bløtes opp i varmt vann i noen timer, og dekoksjon hvor vørteren blir sirkulert tilbake med økende temperatur, som gjøres for å få mer ut av maltets sukkerstoffer.
Meskekar: Hvor meskingen utføres. Har vanligvis en perforert falsk bunn som gjør at væske kan renne igjennom ved sirkulering/vasking.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Oksidering: Kjemisk reaksjon som foregår mellom oksygen og ulike komponenter i øl, og kan føre til avsmak av vått papir eller papp.
Original Gravity (OG): Måling av styrken til vørteren uttrykt ved vekten av vørteren i forhold til vekten av rent vann som har OG på 1000. En OG på 1040 (typisk engelsk bitter) er dermed ca. 4 % tettere en rent vann. Differansen mellom FG og OG utgjør sukkermengden som er omdannet i ølet.
Oud bruin: Eikelagret øl opprinnelig fra Flandern i Belgia. Noen øl er lagret i ståltanker med treflis i det gjærede ølet for å imitere eikelagringseffekten med varierende suksess.
Oude gueuze/geuze: En autentisk gueuze er et flasket øl, produsert ved å blande ung lambic med gammel for så å reaktivere den ved å tilsette en dråpe flytende sukker. Gir en champagne-liknende sprudlende friskhet.
Oude kriek: Tradisjonelt sett ble kriek laget ved å bløtlegge kirsebær i eikefat med lambicøl i omtrent seks måneder. Man kan fortsatt finne dette ølet på fat i noen kaféer i Payottenland, men er for det meste flasket.
Overgjæring: Gjæring på temperatur rundt 20 grader, hvor gjæren flyter opp under gjæringsprosessen, men synker ned til bunnen når jobben er gjort.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Pale ale: Et bitter øl som opprinnelig er britisk, men i dag forekommer det også i øltypen american pale ale som er godt humlet. Pale ale ble vanlig i Storbritannia på 1800-tallet og stammer fra bruk av lysere malt. I Storbritannia refererer pale ale vanligvis til flasket øl.
Pasteurisering: Prosessen der man steriliserer ølet ved å varme det opp til ca 70 o C for å fjerne rester av gjær. Brukt i nesten alle masseproduserte øl på bokser og flasker.
PID: Avansert temeraturkontroller, som styrer temperatur mer nøyaktig enn termostat
Pils: Mest kjente øltypen i verden, men versjonene som blir laget er ofte bare en skygge av den originale utgaven, Plzensky Prazdroj (Pilsner Urquell), fra den tsjekkiske byen Plzen. Brygget første gang i 1843.
Pint: En britisk måleenhet som utgjør 0,568 liter.
Plato: (oP) Europeisk skala for vekt basert på prosent av rent sukker i vørteren.
Porter: Øl av engelsk opprinnelse som er et kraftig, søtt og mørkt øl. Navnet skal stamme fra Londons gater hvor dette ølet var populært blant byens portere (sjauere) på 1700-tallet. Undertype er imperial porter. En sterkere versjon.
PPM: Parts pr. million, 1 milligram per liter.
Priming: En prosess hvor det blir tilsatt sukker til ølet før man har det over på flaske eller fat, for sekundærgjæring.


 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Radler: Et tyskt påfunn der man blander sitronbrus og øl.
Ragers formel: Formel for å beregne bitterhet i øl.
Rauchbier: Røykøl, en mørk lager laget i Tyskland med røykt malt.
Refractometer: Måleinstrument som måler lysbrytning i ei væske. Kan brukes til å måle gravity, SG i vørteren.
Reinheitsgebot: Renhetsloven fra Bayern som oppsto i 1516, som sier at øl kun skal inneholde vann, malt og humle, og senere gjær. I tillegg ble hveteøl senere godkjent. Er en av de eldste matreguleringene man kjenner til i historien.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Saison: Tradisjonelt sett laget på våren og konsumert om sommern når temperaturene ble for høye for trygg gjæring, og gårdens bønder ble nødt til å jobbe på åkrene. Ganske humlet for bedre holdbarhet på kort sikt, og det fantes mest sannsynelig både svake og sterke versjoner. Er markedsført som «Farmhouse Ales» i USA.
Seidel: Tysk drikkekar med hank, vanligvis i tinn, glass eller stein.
Shandy: Britisk påfunn hvor det blandes sitronbrus og øl.
Sjokolademalt: Mørkt brunt røstet malt.
Skunky: Svakt gummiaktig aroma forårsaket av overeksponering av ølet fra sollys.
Slick (glatt): En glatt og væskeaktig munnfølelse.
Smør (butterscotch): Smak som beskriver konsentrasjonen av diacetyl i ølet.
Stein: En type tysk seidel i keramikk eller tinn med lokk.
Steam beer: Øltype opprinnelig fra USA hvor ølet gjærer på varme temperaturer, men hvor det benyttes en kaldgjær (undergjær).
Stivelse: Komplekse karbohydrater, lange polymerer av sukker, som blir konvertert til sukker gjennom meskingen.
Stock ale: En sterk øl brygget for lagring og for å blande med yngre og lettere øl.
Stout: Et mørkt, bittert øl laget med relativt store andeler røstet bygg. Kommer etter porter fra en tid da sterkere versjoner ble kalt «stout porter», og siden har øltypen stout levd sitt eget liv. Det finnes også mange ulike varianter av stout hvor man kan få tak i både tørre og søte varianter. Underkategori er imperial stout, en sterkere versjon som ble eksportert fra Storbritannia til Russland på 1700-tallet.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Tannin: Polyfenoler, organisk materialer med karakteristisk snerpende og treaktig smak som kommer fra humle og skallet på bygget.
Toradsbygg: Den mest vanlig byggvarianten foruten i USA hvor de bruker mye seksradsbygg. Har et lavere proteininnhold og finere smak enn seksradsbygg.
Torrefication: Prosess der man raskt varmer opp korn slik at de blåser seg opp som popcorn. Vanlig utført på bygg og hvete, og er ofte brukt i britiske pale ales.
Trappist-øl: Alle øl som tilhører de offisielle klostrene av Trappist-ordenen.
Tripel: Originalt et øl som var gjæret tre ganger, merket med XXX i gamle dager. Alltid et sterkt øl på ca 9%, og historisk sett et mørkt et, men siden 1930-tallet har begrepet blitt brukt om sterke lyse ales, introdusert av trappist-ølet Westmalle Tripel.
Tykkøl: Den første vørteren en vasket ut av mesken. Ble ofte brukt til juleøl.
Tynnøl: Den siste vørteren en vasket ut av mesken. Denne har lavt sukkerinnhold og gir dermed lite alkohol. Ølet ble ofte benyttet som tørstedrikk ved innhøsting og slåtten.
Tørrhumling: Man tilsetter humle direkte i gjærtanken for å øke humlearomaen.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Undergjæring: Gjæring på lavere temperature, hvor gjæren synker til bunnen. Vanlig metode for brygging av lagerøl, ved normalt 8 til 12 grader.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Varmgjæring: Overgjæring, gjæring på varmere temperaturer (15-20 C) hvor gjæren flyter til toppen av ølet, men synker til bunns etterhvert som gjærcellene går i dvale. All gjæren blir ikke fermentert og dette gir generelt et fruktigere og søtere preg enn ved kaldgjæring.
Vørter: Ugjæret øl, sukkerholdig væske man sitter igjen med etter meskingen. Vørteren kokes etterpå før den kjøles og blir gjæret.
Vørterøl: Oppfunnet i Norge i 1903, og er ugjæret vørter tilsatt vitaminer og mineraler.

 

 

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

Weiss/Weizen: Begrep for tysk hveteøl fra den sørlige delen av Tyskland.
Weisse: Tysk ord som betyr hvit, og omtaler den beske ølstilen fra Berlin.
Wit: En Belgisk hveteøl som vanligvis er lys, uklar og lav på alkohol (4-5 %). Mesken inneholder mellom 30-50% hvete. Tradisjonelt sett er det tilsatt tørket sitrusskall, appelsinskall, koriander eller andre krydder under bryggingen.