New England India Pale Ale, populært NEIPA

En relativt ny ølstil, uten historiske røtter

NEIPA skiller seg fra standard vestkyst-IPA ved at den har lavere bitterhet, null krystall-malt, og er veldig uklar. Kroppen er også fyldigere.

NEIPA har lite maltaroma, og skal ha ekstremt tropisk, eller «juicy», aroma fra amerikansk og new zealandsk humle, som hovedsakelig blir tilsatt etter koketiden, og tørrhumlet. Mange tilsetter også lupulin-pulver for å få enda mer konsentrert humple-punch. Fruktigheten fra humlen blir ofte framhevet enda mer av estere fra engelske gjærtyper, men det skal ikke dominere. Det er vanlig å tørrhumle under gjæringsprosessen, slik at gjæren biotransformerer terpener fra humlen til helt nye terpener, og noen gjærtyper har også fått påvist å forvandle ikke-aromatiske komponenter fra humlen til aromatiske terpener. Det er ikke forsket mye på dette feltet, så man vet ikke akkurat hvilke gjærtyper som gjør dette i størst grad.

NEIPA skal være strågul til gylden, og ser ofte ut som et glass frokostjuice. Uklarheten kommer fra den ekstreme mengden aromahumle og hvete/havretilsettninger. Polyfenoler fra den store mengden humle binder seg til proteiner fra hveten/havren slik at det dannes større molekyler som skaper turbiditet.

Ølstilen er ekstremt sårbar for oksygen og tid, på grunn av all humlen, noe som gjør det vanskelig å få tak i NEIPA utenfor New England. Heldigvis så begynner flere norske byggerier å lage denne ølstilen. Lervig har et par (Tasty Juice og Supersonic) og Amundsen har Apolacyptic Thunder Juice.

Ølstilen dukket opp i New England på midten av 90-tallet da John Kimmich begynte å brygge uklare IPA-er på Vermont Pub & Brewery, da IPA-er helst skulle være helt klare. Senere åpnet han The Alchemist, der han lagde the Heady Topper. Målet hans var å lage et øl som «smelled and tasted like really great weed». Noen år senere åpnet også Hill Farmstead-bryggeriet i Vermont, som også brygget bløte, uklare IPA-er. NEIPA ble bare mer og mer populært, og det ble litt som en enhjørning for mange ølnerder. De var vanskelige å få tak i, og holdbarheten var utrolig kort i forhold til andre ølstiler. Siden dette er en såpass ny ølstil så utvikler den seg fortsatt ganske raskt. Den ble først anerkjent som en egen ølstil av Norbrygg ved overgangen til 2018, og man kan se at det dukker enda mer ekstreme avarter som «milkshake IPA», som er brygget med laktose og ofte med tilsetninger som vanilje.

Rasmus Rikter-Svendsen